Le Meridien

Tankekors, divergent tenking

Vet ikke om dette går, men prøver meg på å laste ned en fantastisk lenke som jeg gjerne vil dele.

I morgen tidlig setter vi oss på flyet til Bangkok for en oval weekend i smilets land. Og om det høres sykt ut at vi skal dra dit for å avkjøle oss, så er det faktisk ikke så galt som det høres ut. Her er det nemlig mellom 40 og 45 grader hver dag. Jeg gleder meg til “bare” 30-35 og kanskje er vi heldige og får litt regn også, for monsuntiden har faktisk startet. I tillegg venter deilig massasje og vennlige smil og vidunderlig mat i det som etter min mening er verdens beste kjøkken.

Jeg er så heldig at jeg har en supergenerøs svigerinne med deilig hus en halv time sør for Hua Hin og hun har sendt meg nøkkelen til herligheten, så her er det bare å nyte. Egentlig er jeg mest glad i alle øyene i Thailandbukta og halvøya ut mot Phuket, for det er der strendene er kritthvite og vannet turkist. Men til tross for at strendene ikke er så fine i området rundt Hua Hin,  har likevel denne delen av Thailand sin egen sjarm og vennligheten er ikke mindre der.

Som barn bodde jeg i Bangkok i 18 måneder og etter at jeg ble voksen har jeg reist tilbake mange ganger. Jeg blir aldri lei maten, menneskene, kulturen og naturen. Mye har forandret seg siden jeg bodde der i årene 1970 til 72, men lukten av Thailand og følelsen av å være hjemme borte fra hjemme er den samme. Heldigvis har både mann og barn fått samme kjærlighetsforhold til landet og ingen av dem er tunge å be når jeg får “hjemlengsel” dit.

Denne gangen skal vi prioritere avslapping og familiesamvær, så det blir neppe tid til hektiske, deilige Bangkok, men det tar jeg en raincheck på til høsten, kanskje med en svipptur innom mitt favoritt boutique hotell i Phuket. Sjekk ut Sawasdee Village hvis du planlegger Thailandferie. Stedet er fantastisk, bare forsikre deg om at du booker på selve hotellet og ikke guesthouse. http://www.sawasdeevillageresort.com/ Hvis du drar i lavsesong eller mellomsesong kan du får et rom til 400 kroner natta med frokost (prisen er pr rom, ikke pr person!!!). Og her snakker vi mye luksus for pengene.

Ellers er alltid Evason å anbefale, men der er det vanskelig å prute seg ned til overkommelige priser, samme hvilken sesong eller hvilket land du velger. http://www.sixsenses.com/

Klikk dere inn og drøm om feriekos. Tror spesielt Flabben og hans utkårede kunne hatt godt av en romantisk tur, eller hva???

Hva er deres favoritt feriedestinasjon eller mest eksotiske reisemål? Mine er nevnt over og så må jeg selvfølgelig ta med at i Europa seirer Sicilia, (Sjekk ut Balestrate og områdene rundt-Himmelsk!,) over både Sør Frankrike og Italias fastland. Min mest spennende reise var i seilbåt på midten av 80- tallet. Vi seilte fra Kanariøyene til Senegal i Afrika. Senegal og Gambia var spennende og flott, men det mest fantastiske var de små øyene Kapp Verde utenfor kysten av Afrika.  Nå har jeg veldig lyst å høre fra andre om deres favoritter så jeg kan planlegge flere reiser enten IRL, eller i dagdrømmene og på kartet!

13-åringen er ferdig med alle eksamener og siden han nå er utvist fra skolen har ferien blitt en måned lenger enn den skulle. Han får vanlig transfer certificate uten påtegning av  at han har en utvisning på seg, og report card kommer så fort karakterene er satt. Det vil si at han kan begynne på ny skole til høsten. Dette har vært noen steintøffe uker for både ham og oss, men han skal klare å legge det bak seg og gå videre. Det er en meget ydmyk ung mann vi har her nå. Han (og vi) kan fortsatt ikke forstå at det var nødvendig med så harde midler, men han har i hvert fall lært det nå. Å gå på britisk privatskole er ikke som å gå på skole i Norge…Ikke på noen som helst måte. Ting som i Norge ville blitt ordnet opp med beskjed fra læreren om at elevene må snakke med hverandre og be hverandre om unnskyldning blir tatt hånd om på en helt annen måte her. Vi har nå meldt ham inn på en internasjonal skole og håper han vil finne seg bedre til rette der, når elevene og reglene ikke i hovedsak er britiske og hvor det er større takhøyde for forskjellighet. Han sier nå at det som har vært tyngst er  følelsen han har hatt av annerledeshet, at det er så vanskelig å knekke de sosiale kodene og komme inn i klikkene.

Vi skulle egentlig reist til Norge 1. juli, men har nå heldigvis  klart å fremskynde fly billettene til 19. juni. Fotsatt er det lenge å gå uten å ha noe å gjøre for ham og han er ikke videre motivert for “home-schooling” så vi har bestemt oss for en miniferie til Thailand til helgen. Der får vi kjølt oss ned litt og kan være sammen alle tre før vi drar til Norge og blir adskilt fra pappa i familien i nærmere to måneder. Det høres helt sykt ut å skulle dra til Thailand for å få det kjøligere, men sånn er det faktisk. Det ligger bare fire og en halv times flytur herfra og der har vi tilgang på et nydelig hus helt gratis.

Så nå ser jeg fram til fem dager med massasje og deilig mat og samvær med mennene i mitt liv. Noen alvorsprater har vi allerede hatt og flere blir det nok i løpet av ferien, men først og fremst skal vi bare være sammen og slappe av. Så får strenge ukjente normer og regler og kultursjokk være så lenge.

Denne oppskriften er en av mange jeg har tatt fra nettet. Den er den som etter min mening gir det beste brødet. Jeg halverer saltinnholdet, ellers følger jeg den akkurat som den er. (Blir fryktelig salt ellers.)

Først blander jeg det våte;

1 beger cottage cheese

5 STORE egg

1/2 dl rapsolje el lignende

Dette blitzes i stavmikser eller kjøkkenmaskin.

Det tørre blander jeg i en stor bolle og så har jeg det våte oppi etterpå;

Noe av dette må kjøpes på helsekostbutikk, men det meste får du på Meny eller Rema 1000.

3 ts bakepulver, 3 ts Splenda, 2 ts(1) salt ,2 ts fiberhusk, 2 ts johannesbrødkjernemel ,60 gram Kruskakli, 4 ss glutenmel, 4 ss linfrø, 70 gram solsikkekjerner og 40 gram sesamfrø. Solsikkekjernene og sesamfrøene kan gjerne byttes ut med tilsvarende mengde nøtter av ymse slag.

Stekes i brødform. Først 180 grader i 25 minutter, deretter slår du ned varmen til 150 grader og lar brødet stå i 40 minutter til. Ta så brødet ut av formen og la det steke i 20 minutter til med ovnstemperatur på 180 grader. Framgangsmåten på stekingen er veldig viktig!!!! NB! Avkjøl på rist.

Jeg pleier å doble oppskriften slik at jeg får to brød som jeg deler i to. De egner seg nemlig godt til frysing.

Nettopp.

Fikk en lite hyggelig telefon fra skolen til sønnen min igår. Dagen før hadde han dyttet en annen elev og bannet til ham. Konsekvensen var at han i går måtte sitte inne hos “Head of Year” hele skoledagen. Han ble sluppet inn i klassen to ganger for å ha prøve i henholdsvis engelsk og historie. Det hører med til historien at dette er en britisk privatskole med dertil hørende disiplin!! Bakgrunnen for dyttingen og banningen var at min sønn ved et uhell hadde sølt en spesiell maling på en medelevs penal. Istedenfor å si unnskyld og tørke det opp sa han ingenting og lot også være å ordne opp etter uhellet. Derved tok den andre eleven og klinte malingen utover silketrykket som sønnen min hadde jobbet med over lang tid og endelig var ferdig med. (Malingen lar seg ikke fjerne fra klær og stoffer) Da den andre gutten begynte å le ble sønnen min så sint at han dyttet ham og sa noen lite velvalgte ord.

Selvfølgelig er ikke min sønns oppførsel akseptabel, men det jeg skal syte og klage litt over her er den voldsomme reaksjonen som ble iverksatt. Han ble holdt inne hos trinnleder hele dagen med beskjed om at de ikke turte å ha ham blandt andre elever i frykt for deres sikkerhet. ( Han har tidligere slått en gutt der etter å ha blitt mobbet intenst i da han begynte på skolen i januar) Jeg kan, i lys av at han ved to anledninger har reagert på en lite moden måte ved provokasjon, forstå at de ønsker å statuere et eksempel, men å si til en trettenåring at han anses som en fare for andre fordi han dytter og banner etter å ha fått ødelagt flere ukers arbeid synes jeg er en kraftig overreaksjon.

Han sov ikke i natt, og er helt fortvilet over at han føler seg stemplet som slem og farlig.  Han bruker langt sterkere ord selv. Sitat; “Mamma, de tror at jeg er et monster, eller en psykopat eller noe”

Jeg synes ikke reaksjonen til skolen står i relasjon til handlingen som ble utført, selv med det i bakhodet at han faktisk ved en tidligere anledning har slått en medelev. Å stemple et barn og si til ham at vi må holde deg inne fordi vi må tenke på andres sikkerhet, høres ikke ut som god pedagogikk for meg. De vet at han ble kraftig mobbet den første tiden, (Noe som stoppet fullstendig etter at han slo den verste plageånden sin.) og at han har hatt en tøff tid med å tilpasse seg nytt miljø, ny kultur og en skole der all undervisning gis på engelsk. Den gangen han slo en medelev fikk han fire dagers utvisning og får han en til, blir han kastet ut av skolen i det store og det hele og det blir vanskelig å få ham på en annen skole som vi har tenkt.

Nå har han sendt meg sms fra do og fortalt at han sitter i isolasjon også idag og ber meg hente ham. Jeg har sagt ja til det, men når jeg ringte skolen nå, sa de at hvis jeg henter ham i dag, blir han satt i isolasjon på søndag igjen. (Skoleuken begynner på søndager her) Jeg er helt fortvilet og som den myrsnipa jeg er synes jeg skolen overreagere fullstendig. Kanskje er jeg for vant til snillismen ved norske skoler, men jeg kan ikke se at dette er pedagogisk riktig eller at reaksjonen til skolen står i samsvar med episoden sønnen min var innblandet i.

Hva tenker dere?

Dagen idag har vært fantastisk.

Det hele startet med at vi som vanlig fikk avisen Gulf News på døra klokka sju om morgenen. Jeg liker godt den stille morgenstunden med papiravisen mellom hendene og en deilig cappucino. Idag hadde de et eget bilag dedikert ene og alene til Norge. Jeg ble helt rørt over at de hadde laget det og i tillegg publiserte det på vår nasjonaldag. Hele bilaget var en flott presentasjon av Norge og norsk business i de Forente Arabiske Emirater.

Så, etter å ha fått en skikkelig boost i min norske selvtillit var det på tide å prøve ut hvilken kjole jeg skulle ha på meg under feiringen i sjømannskirken her nede. Da fikk selvtilliten seg en liten knekk gitt. Det er tydeligvis en stund og et par kilo siden jeg har brukt finkjolene mine!!!! Og la meg si det slik at i denne varmen er det ikke fysisk mulig å overleve mer enn fem minutter med Hold-in truse og dets like(For ikke å snakke om bunad). Etter masse prøving og oppmuntrende ord fra min bedre halvdel var det en kjole som var løs nok til å ha på seg og som skjulte kiloene. Var litt satt ut her jeg for jeg kan virkelig ikke si jeg har merket særlig forskjell på vekta og ikke har jeg noensinne hatt problemer med vekta heller, men som venninnen min sa da hun hørte det. “Det var jammen på tide at du fikk føle hvordan det er også”. Pytt, pytt, kjolen kom på og der var det plass til x antall kakestykker og pølser som vi fikk servert i Sjømannskirken. Og mens vi snakker om kaker. 30 minutter før avreise til kirken sier gubbkreket at han har lovt at vi skal bake kake og ta med oss til 17. mai feiringen. Jeg var sterkt fristet til å brette hele gubben i fire og legge ham i kakeformen, steke på 280 grader og servere ham rykende fersk. Det holdt med å sende ham til butikken og kjøpe ei sinnsvakt dyr kake!!!
Jeg er egentlig ikke så vilt nasjonal av meg, men må si det var en fantastisk følelse når vi sto ute i 45 graders varme og sang Ja vi elsker så det runget utover nabolaget og overdøvet innkallingen til bønn fra nabomoskeen.

Jeg er i Norge en kjapp tur for å ordne noen praktiske ting og storkoser meg med familie og venner.
Skal tilbake til Dubai på tirsdag, så programmet er tett for å få tid til å se flest mulig på de dagene jeg er her.
Jeg rekker dessverre ikke å se den nors-kurdiske filmen Cecilia har anmeldt på bloggen sin. Men håper det byr seg en anledning til å få sett den senere. Fosterdatteren min så den igår, så jeg har i hvert fall fått en “ekstra anmeldelse” å forholde meg til.
Idag blir det kaffe med en tidligere elev og så middag med min gamle mor. Morgendagen er pakket med lunsj og kaffevisitter og i tillegg må jeg innom jobben for å høre om det er noen mulighet for et år til med permisjon.
Jeg må følge skoleåret når jeg søker permisjon og nå har jeg snart hatt ett skoleår med perm. Det ser ikke lyst ut i forhold til å få et år til, så enden på visa blir nok at jeg må si opp. Sendte permisjonssøknad før 1. mai, men har ikke fått noe svar og nå er egentlig fristen for oppsigelse kommet og gått også. (Tre måneders oppsigelsestid)
Vi kommer garantert til å bli ett år til i Emiratene, så noe jobbing blir det ikke på meg åkkesom neste år.

Jeg kjenner at jeg lengter tilbake til huset mitt og familien i Dubai. Selv om det er trivelig å møte venner og familie her, så er det definitivt der jeg føler meg hjemme nå. Vi solgte hus og biler og mesteparten av innboet vårt før vi dro så når jeg er her nå, er jeg like mye gjest i eget land som jeg er gjest i annet land når jeg er i Emiratene.

Jeg har handlet inn makrell i tomat, vaffelrøre fra TORO og ingredienser til å bake lav-karbo brød herfra og til månen. I tillegg har jeg stappet en koffert full av bøker og bilder som jeg har savnet sårt der borte. Bare to måneder til vi kommer tilbake til Norge for etpar måneders sommerferie, så det store behovet for å hamstre Norvegia og multer er ikke der. Nå vil jeg helst bare ha hommos og andre delikatesser fra Midtøsten. Deilig å kjenne at jeg lengter tilbake til mitt nye hjem i utlendighet og ikke føler på hjemlengsel til Norge overhodet.

Ja, det er det jeg er. Gjest i annet land, så til de grader. Her er det ikke snakk om integrering. Det er overhodet ikke ønsket av vertene våre at vi skal integreres på noen som helst måte. Og med tanke på at vertene våre er i ekstremt mindretall er det faktisk veldig forståelig. Av tall jeg har lest kommer det fram at det bare er ca. 8 til 20 % Emiratere i de forente Arabiske Emirater. I det Emiratet vi bor i skal tallet vissstnok ligge rundt ca 8 %. De føler derfor enormt behov for å beskytte seg selv og kulturen sin mot all form for integrering som eventuelt kunne resultert i assimillering eller ytterligere marginalisering av deres egen folkegruppe og kultur.
Her er du velkommen som gjestearbeider i akkurat så lang tid som de har bruk for deg. Det er ingenting som innbyr til å bli her hvis du ikke har jobb eller mulighet til å være med på å bygge opp landet.
Og dette er greit, det er bare å akseptere det og innrette seg etter det. Emiraterne er gjestfrie verter og det meste er lagt godt til rette for at du som gjest skal ha det godt her så lenge du produserer til gode landets økonomi og respekterer kulturen du er i.
Det siste ser det ut til at mange turister som kommer på besøk sliter litt med å finne ut av. Dubai, som er det Emiratet jeg har tilhold i for tiden, er et av de mest liberale i forhold til både kleskode, alkoholkonsum og vestlig være- og tankemåte. De forventer likevel at du tar på deg T-skjorte som dekker skuldrene og at du dekker bena ned til knærne når du beveger deg i det offentlige rom. På strendene og i hotellområdene gjør du akkurat som du vil, selvfølgelig med unntak av stringbikini og toppløshet. Likevel ser jeg ofte at mange velger å ta av toppen på stranda eller å gå veldig avkledd i shoppingsentrene. Av og til får de tilsnakk, men stort sett slipper de unna med litt stirring og et overbærende skuldertrekk.

Emiratiske kvinner bærer som regel plagget Abaya over designer oufitet de har på seg. Abayaen dekker dem fra topp til tå, men ansiktet er ikke tildekket og ofte er det en åpning i front så du får et glimt av Chanelkjolen under og de lekre Manolo Blahnik skoene de har sine velpedikyrerte føtter i. Mange kvinner her er også totalt tildekket i en abaya som dekker absolutt alt av ansikt og kropp, de bærer gjerne lange sorte hansker i tillegg, slik at ikke en flik av hud synes. Disse kvinnene er sjelden eller aldri Emiratiske, i hvert fall ikke fra Dubai. Jeg så en slik tildekket kvinne på stranden i dag og det var temmelig surrealistisk å se henne sitte på solsengen i 39 graders varme mens hun så på at maiden  tok seg av barna i vannkanten. Maiden var forøvrig kledd i noe jeg lettest kan beskrive som en slags pysj. Kultursjokket var totalt for meg der jeg lå og solte meg i bikini fem meter unna. Det bare brant i fingrene etter å ta opp fotoapparatet og ta bilder av scenen, men jeg lot veloppdragent være, selv om det holdt hardt. Det rare er å tenke på at i likhet med meg var sannsynligvis hun også gjest i landet. (Siden jeg som nevnt har fått vite at emiratiske kvinner ikke dekker seg så til de grader til).

Sjansene for å bli kjent med en emiratisk familie er minimal dessverre, men det er andre måter å likevel få et bedre innblikk i kulturen deres. nå ser jeg fram til et besøk på Sheik Mohammeds Centre for Cultural Understanding. Der kan hvem som helst komme og få guiding i gamlebyen av emiratere og også besøke en moske’ i samvær med guiden, stille spørsmål og spise lunsj. Det ser ut til at det blir litt i varmeste laget til at jeg greier en sånn tur nå som sommeren setter inn, men da har jeg bare enda mer spennende å se fram til etter sommerferien er ferdig. Det skulle vel være unødvendig å si at jeg rømmer tilbake til gamlelandet i juli og august når sønnen min har skoleferie og temperaturene ligger på rundt 50 grader. (Offisielt blir det ikke over 49, siden alt arbeid da må stoppe)

Nå skal jeg rappe kameraet til gubbkreket og prøve å lære meg å bruke det sånn noenlunde slik at dere etterhvert kan få se bilder av alt det fine, rare og spesielle jeg opplever. Bilder og tanker fra meg er definitivt tatt og skrevet fra et temmelig etnosentrisk point of view og det er sånn det blir når en vestlig kvinne er gjest i annet land!

Har aldri hatt det før nemlig. Har alltid hatt følelsen av at tiden var noe som gikk fra meg. Nå har jeg masse av den og jeg NYTER den. For første gang i mitt voksne liv arbeider jeg ikke.

Jeg trodde det skulle bli et mareritt å ikke ha en jobb å gå til hver dag og planlegge for, men sånn er det ikke. Det eneste jeg faktisk savner er lønna mi. Og det er i grunnen merkelig, for jeg hadde en fantastisk jobb som jeg stortrivdes med. (Med unntak av den nye sjefen vi fikk for tre-fire år siden da) Jeg har tid til absolutt alt nå, helt utrolig. Og det som ikke blir gjort i dag kan utsettes til i morgen, for det er jo ikke sånn at jeg ikke har tid da. Jeg bare FÅR tid. Hver dag får jeg tid, den løper ikke fra meg slik den gjorde før. Hva gjør jeg med all denne tiden da? Ingen verdens ting virker det som. Jeg bare lever den, koser meg med den, ER i den, og det føles deilig. Idag for eksempel var det ingen som hadde behov for at jeg avsatte noe av min tid til dem. GK, (Gubbkreket), var på jobb  og KS, (Kjære Sønn), hadde skolefri og besøkte en kamerat. KD, (Kjære Datter), holder på med sitt i gamlelandet. Altså gikk jeg inn for å lese på favorittbloggen min (Cecilie/Starmite) og denne gangen gikk jeg på linken hun hadde satt opp på VGB og der fant jag alle dere andre favorittene mine samlet  også, pluss mange  fler. Dermed kunne jeg ta av min rikelige tilgang på tid og bare mollkose meg her inne og lese  og til og med prøve meg på en blogg selv også. Med tid og god hjelp fra dere erfarne bloggere skal jeg etterhvert prøve meg på å legge ut bilder, linker og what not.

Tusen takk til dere som allerede har hjulpet meg så langt. Da vet jeg altså hva jeg framover skal gjøre med noe av all denne tiden jeg har så rikelig med. Blogging blir min nye dille i den hetetiden vi går inn i her jeg bor.

Vi, dvs, GK, KS og jeg flyttet til UAE før jul og har planer om å bli her et par år. Jeg tok permisjon fra jobben, men må nok si opp siden det ikke er rom for permisjon like lenge som vi har tenkt å være her. For tiden ligger temperaturen på rundt 35 grader eller mer på dagtid og mellom 28 til 32 på natten. Det betyr at vi fortsatt kan være ute og kose oss i finværet, det være seg på ørkentur eller strandtur, men snart blir det så varmt at alt opphold ute begrenser seg til den tiden det tar å gå fra inngangsdøra til bildøra. Ingenting passer vel bedre da enn at jeg kan benytte mye av innetiden til bloghog. Det er langt billigere enn å tilbringe dagene i shopping-mall monstrene. Hadde store planer før vi dro ned hit om å gå på arabisk kurs og ikke minst få meg grønt kort og begynne å spille golf, men jeg fortsetter bare å utsette det for jeg har jo alltids tid til å gjøre det senere og da trenger jeg ikke gjøre det akkurat nå. Man blir sannelig lat av å ha så mye tid gitt! I morgen tror jeg jeg skal prøve å få til å legge ut et bilde eller to av tiden min. Kan hende jeg må rope litt om hjelp igjen hvis ikke Sjalles forklaringer på hjelpesiden er enkle nok for meg.

Hallo Bloghog skulle vel holde i første omgang. Verden kan vente.

I et anfall av overmot og lykke fordi jeg fant igjen alle de fine bloggene jeg pleide å følge på VGB, prøver jeg meg med en blogg her inne jeg også.

Er temmelig tilbakestående  i forhold til det som måtte ha med blogging å gjøre, så det vil nok ta litt tid før jeg får skikk på bloggen min. Vet ikke engang hva jeg skal blogge om, ha, ha. Synes bare det er så flott å kunne følge andres blogger og mener det nærmest er litt uhøflig av meg å kommentere uten å ha en blogg selv.

Første skritt på veien blir å få lastet ned en avatar og deretter ville jeg gjerne hatt bilde av en ørken og ikke trær på toppen av siden min. Feel free til å fortelle meg hvordan jeg skal gå fram for å få det til. Bare husk at jeg må ha det inn med teskje.